Skip to main content

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Måltider

Verkstedet forsiden

4. Server maten! ‒ matkultur, tradisjoner og måltider

Fotografi som viser en matpakke med brødskiver og brunost.

Måltider

Hva spiser du? Når spiser du? Hvordan spiser du? Hvem spiser du sammen med?

Kostmønster

Hva slags matvaner vi har, kaller vi kostmønster. Kostmønster er ikke bare hva vi spiser, men hvordan. Spiser vi til faste tider, eller er det mye småspising? Spiser vi sammen med andre, eller alene?

I Norge er det for eksempel vanlig med matpakke, mens det er uvanlig i Sverige. Der får de varm mat på skolen eller går ut og spiser på jobben.

Mat er sosialt

Måltider har mange betydninger for mennesker. Måltider forener oss, er regelmessige og skjer hver dag. I familien er kanskje frokosten eller middagen den eneste gangen vi samles i hverdagen.

Det å skape måltider er ikke bare håndtering av råvarer og tilberedningsmetoder, men også å formidle et fellesskap mellom mennesker. Til hverdags har vi ofte dårlig tid, og det er kanskje ikke alltid måltidene blir like spennende og hyggelige. Inviterer vi gjester, legger vi stor vekt på hele opplevelsen: god mat, borddekning og stemning som får folk til å hygge seg.

Frokost – lunsj – middag

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser tre hovedmåltider – frokost, lunsj og middag – i tillegg til ett til to mellommåltider, for eksempel frukt eller grønnsaker, per dag. Det bør helst ikke gå mer enn 3–4 timer mellom hvert måltid for å sikre at kroppen har nok energi. Energiinntaket kan for eksempel fordeles slik: frokost 20 til 25 %, lunsj 25 til 35 %, middag 25 til 35 % og mellom- og kveldsmåltider 5 til 30 %.

Jevn måltidsrytme gir kroppen energi i løpet av dagen. Etter ti til elleve timer med soving er kroppen i fastetilstand, og kroppen må bruke av sine energilager. Derfor er det viktig med frokost for å bryte fasten, som det engelske ordet breakfast for frokost forteller, og starte forbrenningen.

Det er viktig å spise lunsj midt i skoledagen. En sunn lunsj gir oss metthetsfølelse, gir kroppen ulike næringsstoffer, holder blodsukkeret jevnt slik at humøret og konsentrasjonen blir god.

Middag – 1/3 grønnsaker

I Norge er middagen tradisjonelt dagens eneste varme måltid. Helsedirektoratet gir råd om at grønnsaker er viktig – minst 1/3 av middagen skal være grønnsaker. Middager bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:

  • Gruppe 1: grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta osv.
  • Gruppe 2: grønnsaker og frukt/bær
  • Gruppe 3: fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, belgfrukter osv.

Drikke til måltidene bør være skummetmelk, ekstra lettmelk, lettmelk eller vann. Vann anbefales også som tørstedrikk mellom måltider. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås.

Mat = glede!

Det er viktig med matglede i måltidene. Appetitten øker når maten ser fristende ut. Vi bør også variere fra dag til dag, slik at vi ikke går lei. Valgmuligheter fører til økt matlyst og noe for enhver smak.

Ordforklaringer

forbrenning: Forbrenning er en kjemisk reaksjon eller nedbrytning av de energigivende næringsstoffer og oksygengass til energi, karbondioksid og vann i cellene.

Kompetansemål
  • planlegge og bruke egne redskap, teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse
  • bruke sansene til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smaker i matlagingen og forbedre oppskrifter, menyer og anretning av mat
  • drøfte hvordan kosthold kan bidra til god helse, og bruke digitale ressurser til å vurdere eget kosthold og til å velge sunne og varierte matvarer i forbindelse med matlaging
  • vise gjennom matlaging og måltid hvordan identitet og fellesskap blir formidlet i ulike kulturer