-
Høyblokk i Hong Kong.
-
Regnskog i Amazonas ryddes for å gi plass til kvegfarm. Skogen blir brent ned og gress plantet.
Uttrykket bærekraftig utvikling betyr at vi skal dekke behovene vi har i dag, uten å ødelegge for de som kommer etter oss. I dag (2018) er vi 7,6 milliarder mennesker på jorda, og vi blir antakelig 9,8 milliarder innen år 2050 – mennesker som alle trenger mat, klær og hus.
Når vi tenker bærekraft, ser vi på jorda som en helhet. I Norge har vi ganske ren luft og rent vann, men mye av forbruket vårt – mat, klær, elektronikk, plast – blir produsert av forurensende industri i andre land. Vi lever også av å produsere olje, som er veldig forurensende.
Allerede i dag er det mange mennesker som ikke har nok mat. For å få en bærekraftig utvikling må vi tenke på måten vi lager maten på, hva vi spiser, og hvordan vi fordeler ressursene.
Klimaendringer og global oppvarming
En stor trussel i dag er klimaendringene. Jorda blir stadig varmere, slik at vi får mer flom, mer tørke og surere hav. Da blir det også mindre dyrkbar jord og mindre mat i havet.
Grunnen til oppvarmingen er utslipp av klimagasser. Klimagassene kommer særlig fra bensin, olje og kull som forbrennes. Da dannes det karbondioksid, CO2, som ødelegger atmosfæren. Noe av det er også metangass, som kommer fra husdyr, særlig storfe (okser og kuer).
Mat og matproduksjon bidrar til klimaendringene på flere måter:
- Transport av mat. I de rike landene har vi et stort utvalg av mat, og mye av denne maten er fraktet over lange avstander.
- Økende kjøttproduksjon. Stadig flere husdyr gir mer metangass til afmosfæren.
- Matvareindustri og ferdigmat. Jo mer vi spiser av ferdige produkter, jo mer forurenser vi – når det gjelder fabrikker som lager maten og emballasjen den er pakket inn i.
- En stadig større del av jorda brukes til matproduksjon. Skog hogges ned, og myrområder forsvinner – disse er viktige for å holde på karbonet i jorda.
Regnskogen – palmeolje og kraftfôr
Regnskogene er jordas lunger, de tar opp CO2 og renser lufta. Men for å skaffe tømmer, mat og drivstoff blir store mengder av regnskogen hogd ned eller brent – det blir sagt at 12 fotballbaner ryddes hvert minutt!
Dette skjer både i Amazonas i Sør-Amerika og i Indonesia. I Indonesia blir de avskogede områdene blant annet brukt til palmeoljeproduksjon. Palmeolje brukes i forskjellige matvarer, som sjokolade, kjeks og mikropopkorn, og til frityren på gatekjøkkenet (pommes frites, smultringer).
I Amazonas blir det anlagt gedigne kvegfarmer for kjøttproduksjon. Dette kjøttet spiser vi ikke så mye av i Norge – men til gjengjeld spiser dyra våre fôr som kommer fra regnskogen. En stor del av kraftfôret til norske slaktedyr er laget av soya dyrket i regnskogen. Det samme gjelder fôret til oppdrettslaksen.
Regnskogfondet og andre miljøorganisasjoner har jobbet hardt for å stoppe avskogingen, og Norge er med i en avtale der rike land betaler de fattige for å ta vare på skogen. I dag brukes det mye mindre palmeolje i norsk matindustri. Men til gjengjeld har bruken av palmeolje til biogass økt kraftig.
Rettferdig handel – Fairtrade
Mye av matproduksjonen i verden skjer på store farmer, slik som i regnskogen. Ofte må små bønder som bor i nærheten legge ned gårdene sine, og det er vanskelig for dem å konkurrere mot de store selskapene.
Fairtrade er en organisasjon som jobber for at småbønder skal kunne beholde gårdene sine og leve av det de tjener der. Da må forbrukerne kanskje betale litt mer for varen, men de får til gjengjeld vite at pengene går direkte til bonden.
Fairtrade-produkter er blant annet kaffe, te, bomull, kakao, frukt, sukker og nøtter. I butikken kan du se etter dette merket.
Kompetansemål
- kritisk vurdere informasjon om matproduksjon og drøfte hvordan forbrukermakt kan påvirke lokal og global matproduksjon
- utforske klimaavtrykket til matvarer og redegjøre for hvordan matvalg og matforbruk kan påvirke miljøet, klimaet og matsikkerhet