Skip to main content

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Hva er garn?

Verkstedet forsiden

Hva er garn?

Tar du to hår fra hodet ditt og vrir dem sammen, kan du nesten si at du har laget ditt helt eget garn. Det er fordi håret ditt er en fiber. Garn består av flere fibre som er vridd sammen slik at man skal kunne lage noe som er lengre enn fibrene er hver for seg. En fiber er en tråd eller et hår som er minst tre ganger så langt som det er tykt. Prosessen av å vri fibre sammen til en lengre tråd kalles spinning. Å spinne garn har mennesket drevet med i over 10 000 år uten at det har gått av moten. Eller vi kan nesten si at det ER moten. For hvor mange klesplagg har du som ikke på en eller annen måte er laget av tråder eller garn?

Det er ikke bare strikkede ullgensere som består av garn. Nesten alt vi har på oss av tøy, er enten vevd, strikket eller sydd sammen med forskjellige typer garn og tråder. Man kan si at en tråd består av bare den ene tråden, mens et garn består av flere tråder. I dag brukes ordene gjerne om hverandre. Ser du på tråden i symaskinen, ser du at den består av flere tråder, mens det finnes mange strikkegarn som består av bare én tråd. Da er det viktigere å vite hva slags fiber det består av, og hva produsenten har tenkt at det skal brukes til. For hadde du turt å drive med fjellklatring om du var sikret med ullgarn, eller likt å ha på deg en jakke laget av ståltråd?

Så hva er egentlig garn laget av? Man kan lage garn av alle fibre som er lange, tynne og elastiske nok til å kunne spinnes, men de vanligste kan sorteres i tre kategorier: ullfiber, plantefiber, syntetisk fiber eller en kombinasjon av disse.

Ullfiber

Når vi sier ull, tenker vi først og fremst på ull fra sauen. Ull har mange fine egenskaper. Plagg laget av ull holder deg varm selv om de blir våte, er lette å holde rene og puster godt, men samtidig tåler ikke ull å bli utsatt for hard behandling når den er våt. Da kan den tove seg. Det er ikke bare ulla fra sauen som kan toves. Dreadlocks eller rastafletter lages ved at en tover menneskehår.

Ull fra sau er en naturlig fiber og kan være miljøvennlig. Skal man få miljøvennlig ull, er det best om sauene får gå på beite i naturen, og at ulla etter at den har blitt klippet av sauen, ikke behandles eller fraktes langt. Noen andre dyr som har hår som kan brukes til å lage ullgarn av, er alpakka, kamel, kanin, moskus, geit, hund og katt.

Plantefiber

Bomull kommer fra bomullsplanten, som dyrkes i land med fuktig og varmt klima. Bomull er den mest brukte fiberen i klær verden over. Det er en naturlig fiber som er myk, lett og luftig, tørker fort og er sterk som tørr, men enda sterkere som våt. Bomull tåler hard behandling og tover seg ikke. Den blir fortere skitten enn ull, men tåler godt vaskemaskin.

Selv om bomull i utgangspunktet kan være veldig miljøvennlig, er dyrkingen og produksjonen av bomullsstoff som regel ikke miljøvennlig. Billige klær av bomull som vi kjøper i kjedebutikkene, blir ofte ekstremt dårlig for miljøet. Det brukes store mengder sprøytemidler for å holde plantene friske, og fabrikkene som produserer og farger bomull, bruker gjerne giftige kjemikalier og mye vann og energi i prosessen.

På plakaten under kan du finne informasjon om hvordan bomullstråd blir laget, helt fra bomullsfibrene blir plukket fra planten, til T-skjorten ligger i butikken.

Plakat (illustrasjoner og tekst) som viser hvordan en T-skjorte blir til – fra fibrene blir plukket fra planten til T-skjorten ligger i butikken.
© http://nice.klapp.no/opencms/files/plakattskjorte.pdf

Syntetiske fibre

Syntetiske fibre er fibre som en ikke finner i naturen, men som er funnet opp og produsert av mennesker. Mange syntetiske fibre ble oppfunnet fordi noen prøvde å etterligne naturfibre, men siden vi fremdeles stort sett foretrekker å kle oss i naturfibre, kan vi vel gjette at det ikke ble så bra som oppfinnerne håpet. Samtidig har det å blande naturfibre med syntetiske fibre gjort at vi nå får kjøpt jeans som strekker seg og tilpasser seg kroppen. Det ville ikke vært mulig uten at det ble tilsatt syntetiske stoffer for å gjøre bomullsstoffet i buksa mer elastisk.

De vanligste syntetiske fibrene er polyamid (nylon) og rayon/viskose. Polyamid eller nylon, som det ofte blir kalt, er en type fiber som er laget av olje. Tekstiler i nylon tar ikke til seg mye vann og tørker derfor fort, er sterke og elastiske. Men som med alle ting laget av olje brenner de fort og lar seg ikke lett bryte ned i naturen, i motsetning til naturtekstilene. Nylon kan ha mange former, mest kjent er kanskje de tynne nylonstrømpebuksene som kom i mellomkrigstiden. Før disse kom, hadde man ikke elastikk i strømpebukser og sokker, noe som gjorde at man måtte bruke strømpebånd og hofteholdere for å holde dem oppe.

Rayon/viskose er tråd som er laget av trefibre, for eksempel bambus eller andre tretyper. Disse har blitt brutt ned og bearbeidet i kraftige kjemiske prosesser. Når viskosetråden er laget av lange fibre, er den skinnende og silkeaktig, mens om den lages av korte fibre, vil den ligne mer på ull og bomull. Viskose blandes ofte med andre fibre, som silke, ull og bomull.

Rare fibertyper

Melkegarn – ja, du leste riktig! 14 liter melk blir til 1 kg garn. I melk finnes det et protein som heter kasein, som kan minne litt om plast når man får separert det fra de andre stoffene i melken. Av dette kan man dra ut lange og tynne tråder, som man igjen kan spinne garn av.

Silkefiber blir framstilt av fibrene fra kokongen som silkeormen lager når den skal gå over til å bli voksen sommerfugl. Silkeormen skiller ut silkefiberen og et limstoff som binder trådene sammen. Dette bruker silkeormen til å lage seg en kokong av. Når larven er ferdig med kokongen, vasker man bort limstoffet med varmt vann og drar silketrådene ut fra kokongen. Det kan være hele 4000 meter med fiber i en liten kokong.

Miljøperspektivet – hva er best og verst?

Har du tenkt på at klærne du kaster i søppelposen, kan bidra til å øke drivhuseffekten? Tekstiler som blir liggende og råtne på avfallsdeponiene, er et miljøproblem, siden prosessen avgir metangass. Det er vanskelig å orientere seg i jungelen av råd om hva som er bærekraftig design, og det finnes ingen lettvinte løsninger eller enkle svar. Men dine valg betyr noe, og noe kan vi gjøre. Vi kan forbruke mindre og ta vare på plaggene vi allerede har. Det hjelper også å vite noe om hvordan ulike stoffer påvirker miljøet, og gjøre gode valg når man handler.

Plakat (illustrasjoner og tekst) som viser hvor klær kommer fra og hvordan de påvirker mennesker.
© http://nice.klapp.no/opencms/files/plakattskjorte.pdf

Ordforklaringer

fiber: En tråd eller et hår som er minst tre ganger så langt som det er bredt.

ull: Hår fra pelsen til forskjellige dyr, den spinnes til garn eller tråd. Ofte bruker vi ull fra sau, men den kan også komme fra for eksempel geit, kanin, lama og alpakka.

toving: Hårene i ull surres inn i hverandre og danner små, tette floker. Det gjør at plagget krymper og blir tykkere og varmere.

bomull: Myk fiber, vokser rundt frøene på bomullsplanten. Spinnes vanligvis til tråd og brukes til å lage myke, pustende tekstiler.

silke: Naturfiber som produseres av silkeorm – larven av en sommerfugl som kalles silkespinner.

Kompetansemål
  • reflektere kritisk over visuelle virkemidler og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en skapende prosess
  • visualisere form ved hjelp av frihåndstegninger, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy
  • undersøke hvordan kunst, inkludert samisk kunst, kan bidra i samfunnskritikk, og skape kunstuttrykk som belyser utfordringer i egen samtid