Skip to main content

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Vi utforsker musikksjangere

Verkstedet forsiden

Vi utforsker musikksjangere

Folkemusikk

På 1800-tallet oppstod det en interesse for andre former for diktning enn den man vanligvis leste i storbyene. Ved å reise rundt i landet oppdaget man en annen kultur – man ble kjent med eventyr, sagn og stev. Disse fortellingene hadde blitt overlevert fra generasjon til generasjon, og ofte var de så gamle at det var vanskelig å vite opphavet, altså hvor og når de stammet fra. Når fortellinger blir spredd ved at de blir fortalt fra én person til en annen, snakker vi ofte om muntlig overlevering. En person lærer fortellingen utenat og forteller den videre til en annen. Det er slik fortellingene gikk fra én generasjon til en annen, ofte med forandringer underveis.

På samme måte som vi snakker om en muntlig fortellertradisjon, har vi en muntlig musikktradisjon, nemlig folkemusikken. Selv om det var på 1800-tallet man for alvor ble opptatt av folkemusikk i byene, er det viktig å vite at mennesker har spilt musikk i alle år. Folkemusikken er derfor noe som har levd så lenge mennesker har vært i stand til å spille og synge. Man har ikke kunnet bevare musikken ved hjelp av noter, og man har ikke kunnet spille den inn. Derfor har musikken blitt overlevert fra én person til en annen, fra generasjon til generasjon kun ved hjelp av hukommelsen. Det har naturligvis ført til at musikken har forandret seg. Man kan sammenligne det med hviskeleken: Et ord hviskes fra person til person, og kommer noen ganger ut i andre enden som noe helt annet.

Kunstmusikk (klassisk musikk)

Hva er forskjellen på folkemusikk og kunstmusikk? Man kan skille de to ved å si at folkemusikken stammer fra en muntlig tradisjon uten tilgang til noter, der musikkens opphav er ukjent. Musikken ble brukt til alt fra dans og fest til tidsfordriv for gjetergutten alene på seteren. På den andre siden har du kunstmusikk, der musikken komponeres av navngitte komponister og skrives ned med noter, for så å spilles i konsertsaler eller kirker. En slik definisjon er generaliserende, og det er selvfølgelig mange flere viktige forskjeller. Dessuten er det ikke alltid forskjellene er så tydelige. Dette kan du utforske ved å finne en komponist eller en epoke og skrive om den.

Rytmisk musikk

I tillegg til folkemusikk og kunstmusikk har vi rytmisk musikk. I denne sammenhengen er det snakk om det meste av musikk som ikke faller inn under folkemusikk og kunstmusikk, som pop, rock, jazz, EDM og lignende. Å beskrive denne musikken som rytmisk og derfor indirekte antyde at den andre musikken er mindre rytmisk, er problematisk. Likevel – så lenge denne beskrivelsen brukes, er det den vi forholder oss til.

Glidende overganger

Ordet folk i folkediktning og folkemusikk ble vanlig å bruke på 1800-tallet, og selv om det kan bety ulike ting, peker det som regel mot en kultur som har oppstått på landet, uten stor påvirkning utenfra. I løpet av 1800-tallet ble svært mange nasjoner opptatt av å finne en egen identitet, og nettopp derfor var det viktig å granske den kulturen som fantes utenfor byene, på leting etter noe som var typisk for nettopp det landet. Dette skjedde i Norge, så vel som i andre land. I Russland reiste komponister ut av byene og ut på landet, der de studerte den musikken de møtte. Noe av den skrev de ned som noter og tok med seg tilbake til byene, der de brukte det i sine egne komposisjoner som et forsøk på å skrive ekte russisk musikk. Er det da fortsatt folkemusikk, eller har det blitt til kunstmusikk?

Vigmostad & Bjørke AS

I modulen «Å skrive om musikk» kan du velge deg ut et tema innenfor en av de tre gruppene beskrevet i figuren over, og utforske selv ved hjelp av kilder på internett.

Ordforklaringer

kunstmusikk: Klassisk musikk.

Kompetansemål
  • reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
  • utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer