- © Catherine Ivill - AMA/Cantributor/Getty Images
Fotball-VM 2014. Portugal møter storfavoritten Tyskland i sin første kamp i gruppespillet. Se for deg at du er Ronaldo. Du kommer løpende oppover banen og møter forsvarsspilleren Jérôme Boateng. Tidligere det året fikk du prisen som verdens beste fotballspiller andre år på rad. Du vant mesterligaen med klubben din Real Madrid, og er i ditt livs beste form. Likevel har det aldri klaffet helt når du har spilt for landslaget. Nå har du muligheten til å forandre på det. Boateng skjermer deg ut mot kanten, og med ett utfører du en finte, la oss kalle den «the roll push», der du ruller ballen inn med undersiden av foten og vender raskt til motsatt side med utsiden av foten – forbi forsvarsspilleren. Du klarte det! Denne finta utfører du uten å tenke over det. Der og da føles det som den letteste måten å komme forbi forsvarsspilleren på. Det å gjøre slike valg på stedet kalles å improvisere. Vi gjør det som føles rett der og da, uten at vi har en plan på forhånd. Ronaldo improviserte for å komme seg forbi Boateng. Noen ganger er en improvisasjon vellykket, andre ganger ikke.
Daglig utsettes alle vi mennesker for situasjoner der vi er nødt til å improvisere. Tenk deg for eksempel at du kommer hjem sulten – mamma og pappa kommer ikke før tidligst om et par timer. Du åpner kjøleskapet og finner ingenting ferdig som du kan spise. Plutselig bestemmer du deg for å improvisere – fram med et par egg og litt løk, bakerst i kjøleskapet finner du en halv paprika. Kutte, blande, steke – litt krydder fra skapet. Helt uten oppskrift har du plutselig improvisert fram en herlig omelett.
Improvisasjon i musikk
Hvordan improviserer man i musikk? Har du noen gang latt fingrene vandre fritt over tangentene på et piano? Kanskje har det til og med blitt til en fin melodi. Da har du improvisert. Det å spille fritt uten noter foran deg eller uten at du spiller noe du kan fra før, er viktig i svært mange musikkformer. I klassisk musikk har man ofte kombinert musikk spilt etter noter og musikk som er improvisert. I Mozarts pianokonserter – der pianoet spiller med et orkester – er det ofte satt av deler der pianisten skal improvisere over det orkesteret spiller. De dyktigste pianistene kunne lage flott musikk på stedet, uten at de hadde forberedt seg noe særlig.
Improvisasjon er viktigere i noen sjangere enn i andre. Om du hører på typisk listepop på radioen, er det sjelden improvisert musikk. Under innspillingene har artistene øvd inn tekst og melodi på forhånd, slik at musikken blir slik de har planlagt.
I jazz og blues, derimot, står improvisasjonen sentralt. Her er mesteparten av det du hører, improvisert. Musikerne spiller eller synger en kort melodi i begynnelsen – denne er skrevet eller planlagt – så improviserer de etter tur, ofte flere minutter hver, før de kommer tilbake til den opprinnelige melodien.
Dette er en vanlig oppskrift i standard jazz og blues.
Melodi → Improvisasjon → Melodi
Musikktips: Chet Baker in Paris (Vol. 1–4)
For en lytter som ikke er vant til slik musikk, er det vanskelig å skille hva som er improvisert, og hva som ikke er improvisert, men etter hvert som man lytter mer og mer til slik musikk, vil man klare å høre hva som er improvisasjon. Man kan legge merke til at musikerne på en måte «snakker sammen». Kanskje spiller trompetisten en kraftig tone, som trommeslageren besvarer med et kraftig slag på skarptromma. Dette er improvisasjon på høyt nivå!
Improvisasjon spiller også en viktig rolle i hiphop. Der er det mest kjent som freestyle. Som regel spilles det en beat i bakgrunnen, mens rapperne improviserer over denne. De velger da ord og rim som det faller dem inn. En populær framstilling av freestyle er at rappere duellerer, eller «battler» mot hverandre. Der er det om å gjøre å være bedre enn motstanderen ved å være frekk mot den andre, og som regel er det den som er flinkest med å finne ord og rim, som vinner en slik duell. Freestyle hiphop skiller seg litt fra annen improvisert musikk, fordi det ikke lenger er melodien og tonevalgene som er det sentrale, men valg av ord og rim. I filmen 8 Mile, med artisten Eminem i hovedrollen, kan du se hvordan slike battler kan finne sted.
Lær deg å improvisere!
Det å lære seg å improvisere kan være krevende. De fleste som ikke har improvisert musikk før, møter på én felles utfordring: De tør ikke. Det å improvisere krever ofte litt mot – man må kaste seg ut i det ukjente, selv om man risikerer at det ikke er så fint å høre på i begynnelsen. Da er det lettere å spille det man allerede kan – antakelig en sang man har øvd på gang på gang. For å tørre å improvisere må man akseptere at i begynnelsen er alt lov. Hvis man er redd for å spille feil, er det fort gjort å bli for kritisk til seg selv, og da ender det ofte med at man ikke tør å spille noe som helst.
Når man danser på fest, er det få som bruker innøvde dansetrinn. Man improviserer dansetrinnene, og man tilpasser seg til musikken og hva de andre gjør. For at det skal være vellykket, er det viktigste man kan gjøre, å satse hundre prosent. Hvis man virker selvsikker, kan man komme unna med de rareste dansetrinnene. Akkurat som i musikk dreier det seg om å tro på seg selv. Den berømte jazztrompetisten Miles Davis sa følgende: «Do not fear mistakes. There are none.»
Bruk backingtrackene og skalaene nederst på siden og begi deg ut på følgende nivåtrapp:
- Nivå 5 Jeg kan improvisere med ulike skalaer over forskjellige sanger.
- Nivå 4 Jeg kan improvisere med tydelige fraser (spørsmål/svar).
- Nivå 3 Jeg kan improvisere fritt med 3–6 toner. Jeg tillater meg å hoppe over toner i skalaen.
- Nivå 2 Jeg kan improvisere ved å veksle mellom to toner i ulike rytmer.
- Nivå 1 Jeg kan improvisere ved å gjenta bare én tone med ulike rytmer.
Bruk følgende bakgrunnsmusikk når du øver på å improvisere:
Ta utgangspunkt i følgende skalaer:
Backing 1 og 2: Bluesskala i A
- © Vigmostad & Bjørke AS
- © Vigmostad & Bjørke AS
Backing 3 og 4: Bluesskala i E
- © Vigmostad & Bjørke AS
- © Vigmostad & Bjørke AS
Kompetansemål
- utøve et variert repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans
- samarbeide med andre om å planlegge og gjennomføre øvingsprosesser hvor det inngår selvvalgt sang, andre vokale uttrykk, spill på instrumenter eller dans, og formidle resultatet i gruppe eller individuelt
- bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater
- skape og programmere musikalske forløp ved å eksperimentere med lyd fra ulike kilder
- bruke gehør og notasjonsteknikker som støtte i skapende arbeid
- lytte og prøve ut ulike uttrykk og begrunne valg i skapende prosesser fra idé til ferdig resultat