Skip to main content

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Ulike filmtyper

Verkstedet forsiden

Fotografi fra filmen Trolljegeren fra 2010. Fotografiet viser solnedgang i et fjellandskap. Det er vinter og vi ser et stort troll i horisonten.
© Filmkameratene A/s/Album/NTB scanpix

Trolljegeren er en liksomdokumentar, det vil si at den fremstilles som «sann», uten å være det.

Ulike filmtyper

Dokumentarfilm

Dokumentarfilmer handler om virkelige personer, begivenheter eller steder, men de viser, i likhet med fotografiet, bare et utvalgt utsnitt av virkeligheten. Regissøren kan ha et ønske om å belyse et tema, kanskje fra en ny synsvinkel, for å opplyse og påvirke meninger folk måtte ha om temaet. Det finnes flere måter å lage dokumentarer på. Noen filmskapere velger å være flue på veggen, det vil si at de filmer det som skjer, uten å påvirke det som skjer foran kameraet. Andre filmskapere går selv foran kameraet, forteller og intervjuer mennesker om temaet. Noen dokumentarer har en tydelig fortellerstemme med påstander og forklaringer som binder sammen bildene i filmen til en helhet, mens andre kan være poetiske og beskrive noe med bilder der komposisjon og estetikk er viktig. Dokumentarfilmene lages både som kortfilm og langfilm.

Margreth Olin er en av Norges største dokumentarskapere. I filmen De andre tar hun for seg norsk asylpolitikk sett gjennom filmskaperens øyne. Dokumentaren handler om hvordan det er å være ung asylsøker uten omsorgspersoner. Hver enkelt ungdom er en av 42 millioner flyktninger på verdensbasis, og Olin ønsker å gi unge asylsøkere en stemme i denne filmen.

Fiktiv dokumentar

Fiktiv dokumentar er en filmsjanger som gir uttrykk for at det er en dokumentarfilm, uten å være det. Trolljegeren er en liksomdokumentar som avslører at det finnes en trollsikkerhetstjeneste (TST) i Norge. Det er tre unge filmstudenter som jakter på trolljegeren, og historien blir presentert gjennom etterlatte klipp fra studentene.

Novellefilm

Novellefilm er en fiksjonsfilm. Den kjennetegnes ved at den forteller en kort historie, som regel under 30 minutter, der kun det viktigste er tatt med, og hendelsesforløpet foregår ofte innenfor et kort tidsrom. Novellefilmen har en konsentrert fortellingsstruktur. I novellefilmen Farukhs mynt møter vi de to asylsøkerne Farukh og Hassan. Asylmottaket, der de begge venter på beskjed om de får oppholdstillatelse eller ikke, ligger idyllisk plassert blant vestnorske fjell og fjorder.

Animasjonsfilm

Animasjon er å skape liv og sjel til figurer, og rollefigurene kan tegnes, lages som dukker eller bygges opp ved et digitalt verktøy. Begrepet animasjon brukes om all film som er laget med enkeltbildeopptak, der bevegelsen er skapt og ikke filmet av. Personen som animerer figurene i en film, kalles animatør. Istid er en amerikansk dataanimasjonsfilm fra 2001, men som stadig er like populær.

TV-serie

TV-serier blir bare bedre og bedre. Mange mener det var suksessen med TV-serien Sopranos (1999) som førte til at flere TV-selskap satset store penger på å lage flere serier fordi de så at det betalte seg både i seertall, kritikerrangeringer og penger. Typisk for TV-serier er at karakterer og univers utvikles over flere episoder – sesong etter sesong – i motsetning til film, som bare har et par timer å fortelle et komplekst handlingsløp på. Hver episode bygger videre på forrige episode, men for å sikre seg at mottakerne ikke mister interessen, slutter hver episode med en «cliffhanger». TV-serier (og filmer) blir mer og mer tilgjengelige etter hvert som det finnes flere tilbydere av strømmetjenester.

Dataspill

Det er ikke bare i serier og film at dramaturgi er viktig – grep fra filmens verden brukes ofte i dataspill. I løpet av de siste 30 årene har dataspill gått fra å være enten enkle poengsamlespill som Tetris, klassiske skytespill som Doom, eller klassiske pek og klikk-eventyrspill som Monkey Island, til å ligne film og serier i uttrykk. Det gjør at spillutviklerne nå kan legge inn de aller fleste dramaturgiske virkemidlene uten at det påvirker spillbarheten til spillet. Dermed har mange spillutviklere lagt mer vekt på å fortelle en spennende historie enn det som var vanlig tidligere.

Musikkvideo

Musikkvideo er en filmsjanger som kom for fullt i 1980-årene, da det kom egne musikkanaler på TV, for eksempel MTV. Som all annen film begynner også produksjonen av en musikkvideo med en idé, som en filmskaper setter ut i livet. Da gruppen a-ha skulle lanseres på verdensbasis i 1985, ble regissøren Steve Barron hyret til å lage en musikkvideo til sangen «Take on Me». Han tok i bruk nye filmteknikker da han fortalte den originale historien om jenta som satt på kafé og ble dratt inn i tegneserieheftet hun satt og leste i. En musikkvideo må passe til bandets profil og framheve musikken på en god måte.

Informasjonsfilm

Informasjonsfilmer brukes stadig oftere for å presentere et budskap. På internett kan du finne informasjonsfilmer om alt fra sikring av barn i bil til hvordan du kan bruke stemmeretten ved stortingsvalget. Det brukes gjerne en kombinasjon av bilder, tale, lyd/musikk og tekst for å få fram budskapet tydeligst mulig.

Reklamefilm

Reklamefilmer har ett mål, og det er å selge et produkt, et argument eller en tjeneste. Les mer om reklamefilmer her.

Ordforklaringer

fiktiv: Oppdiktet, innbilt.

fiksjonsfilm: En film som tenkes å være virkelig, men som ikke er det.

asylsøkere: En asylsøker er en person som ankommer til et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning, og som søker politisk asyl.

cliffhanger: En spennende avslutning på en episode i en TV-serie eller et kapittel i en roman.

kombinasjon: Å lage nye forbindelser.

Kompetansemål
  • visualisere form ved hjelp av frihåndstegninger, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy
  • fordype seg i en visuell uttrykksform og/eller en håndverksteknikk, utforske muligheter gjennom praktisk skapende arbeid og presentere valg fra idé til ferdig resultat