12-takters blues blir til rock’n’roll 1
På begynnelsen av 1900-tallet ble 12-taktsbluesskjemaet den dominerende formen i bluesmusikken. Dette skjemaet, som i utgangspunktet består av kun tre akkorder over 12 takter, er brukt i hundrevis, hvis ikke tusenvis, av sanger, helt fram til i dag. Da ungdomsmusikken utviklet seg etter andre verdenskrig, var det 12-taktsbluesskjema som ble brukt i sjangre som boogie-woogie, rhythm’n’blues og rock’n’roll. Den største forskjellen mellom bluesen og de nye sjangrene var at tempoet ble skrudd opp. De triste bluestekstene ble også byttet ut med lettere og mer frigjorte tekster som tiltalte ungdommen.
I 12-takters blues følger akkordene og teksten et fast mønster. Hvert vers er bygd opp av 12 takter som alltid blir spilt i samme rekkefølge. Verset er delt i tre like store deler på fire takter hver. Vi kan sette det opp slik i Floyd Councils «Lookin’ for my Baby»:
(A) Walking and walking, walking all by myself.
(A) (I’ve been) walking and walking, walking all by myself.
(B) Because that woman I love, lovin' someone else.
Man trenger i utgangspunktet kun to til fire setninger. Man kan ha enten en eller to setninger på hver linje. Teksten i første linje (A) gjentas i andre linje med en pause imellom, før teksten (B) runder av på siste linje og bringer oss tilbake til start. I pausene er det vanlig at gitaren spiller små motiver basert på bluesskalaen.
1. setning
Walking and walking
2. setning
walking all by myself
Ingen tekst
Ingen tekst
1. setning repetert
(I been) walking and walking
2. setning repetert
walking all by myself
Ingen tekst
Ingen tekst
3. setning
Because that woman I love
4. setning
lovin’ someone else
Ingen tekst
Ingen tekst
Et annet kjennetegn med blues er såkalte blåtoner. Bluesmelodiene brøt med de klangene den hvite befolkningen var vant med – nemlig musikk som var bygd på tradisjonell europeisk musikk. Nedenfor vil du høre forskjellen på et tradisjonelt europeisk klangbilde og den som kom med bluesen.
Durskala
- © Vigmostad & Bjørke AS
C-dur opp_og_ned Kapittel_4:_Rockens_historie
Mollskala
- © Vigmostad & Bjørke AS
A-moll opp_og_ned Kapittel_4:_Rockens_historie
Bluesskala
- © Vigmostad & Bjørke AS
bluesskala opp_og_ned raskere Kapittel_4:_Rockens_historie
12-takters blues blir til rock’n’roll 2
Legg merke til måten gitaren bender på, og hva slags preg dette gir musikken. De blå tonene ligger ofte i disse nyansene. Dette lar seg ikke gjøre på for eksempel piano, der man ikke har mulighet til å bende tonen som på en gitar.
Spesielt etter andre verdenskrig ser vi at bluesen blir voldsomt populær. Selve bluesen fortsatte å utvikle seg i storbyer som Chicago, samtidig som nye retninger oppstod. Et eksempel på en slik retning er rhythm’n’blues. 1950-årenes rhythm’n’blues, også kjent som R&B, må ikke forveksles med dagens R&B. 1950-årenes R&B tok utgangspunkt i 12-takters blues, men la til livlige rytmer som gav musikken mye sterkere framdrift enn bluesen tidligere hadde hatt.
Rock’n’rollens store gjennombrudd kom med Bill Haleys «Rock Around the Clock». En annen viktig bidragsyter innen rock’n’roll var låtskriveren og gitaristen Chuck Berry. I den kjente sangen «Johnny B. Goode» kan du høre hvordan han bruker 12-takters bluesskjema i et raskere tempo enn ved vanlig blues. Den vandrende bassen og gitarsoloene skaper en voldsom energi, noe som etter hvert skulle bli et av rockens kjennetegn.
Samtidig dukket en hvit artist opp som skulle vise seg å bli dyrket av fans verden rundt, både mens han levde, og lenge etter hans død. Elvis Presley var rockens første idol. Han var voldsomt populær som person, ikke minst blant ungjentene. Man kan si at rock, ikke bare som musikksjanger, men som moderne fenomen, med store stjerner og en hel verdensomspennende ungdomskultur knyttet til seg, startet med Elvis Presley. Rockemusikken traff en nerve i ungdommen som man aldri hadde sett tidligere.
Ordforklaringer
bluesskjemaet: En bestemt rekkefølge av akkorder.
bende: Å dra strengen for å få opp tonehøyden.
Kompetansemål
- reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
- utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
- utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer