Skip to main content

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Slavenes musikk

Verkstedet forsiden

Svart-hvitt fotografi av slaver som plukker bomull i nærheten av Savannah, Georgia.
© Alamy Stock Photo / NTB scanpix

I løpet av en periode på rundt 250 år ble sannsynligvis 10–15 millioner afrikanere tatt i bruk som arbeidskraft på plantasjene i Amerika. På åkrene brukte slavene sang for å overleve de tøffe forholdene.

Slavenes musikk 1

It makes a long time man feel bad,
It makes a long time man feel bad,
An’ it’s the worst old feelin’
That I ever had,
When I can’t, oh can’t-a get a letter,
Oh Lordy, from home.

For å forstå opphavet til moderne rockemusikk må man se på hva som skjedde i Amerika da den europeiske og den afrikanske kulturen møttes. I en periode på 200 år ble millioner av mennesker tatt til slaver i Afrika og solgt til Amerika. Både under og etter slavetiden i Amerika skjedde det en stor utvikling i de svartes musikk, og denne utviklingen er bakgrunnen for blant annet gospel, jazz, blues og ikke minst rock.

På 1600- og 1700-tallet ble afrikanere tatt i store antall fra sitt hjemland og fraktet til Amerika under elendige forhold. De som overlevde reisen, ble solgt som slaver og var dømt til hardt arbeid på plantasjer. Selv om slavene mistet alt de eide, kunne ingen ta fra dem musikken deres. Slaveeierne prøvde i utgangspunktet å begrense bruken av musikk, men tillot arbeidssanger fordi de så at det hjalp slavene når de arbeidet på åkrene. Etter hvert som slavene ble kristne, satte dette sitt preg på musikken. Slik oppstod negro spirituals – åndelige sanger – ofte med gammeltestamentlige tekster. Slavene kjente seg igjen i Israels folks historie, da de også hadde vært slaver. En av teknikkene som ofte ble brukt, er call and response – en forsanger synger noe ut, før hele forsamlingen svarer.

Bluesen oppstår

Etter borgerkrigen i 1861–1865 ble slaveriet opphevet. Likevel var ikke lidelsen over for den svarte befolkningen. Rasismen blomstret, og de frigjorte slavene sleit med å få jobb og aksept i samfunnet. Mange levde i stor fattigdom, og arbeidsledigheten var stor. Tidligere hadde slavene bodd sammen der de jobbet, og hadde dyrket sin musikk sammen, men nå bodde de frigjorte slavene mer for seg selv, og da ble forsamlingen byttet ut med gitaren. Slik oppstod etter hvert sjangeren blues.

Navnet blues kommer av fargen blå. «To feel blue» eller «to have the blues» betyr å være trist eller lei seg, og det er nettopp det de fleste bluestekstene handlet om. Slik fant den svarte befolkningen fortsatt trøst gjennom musikk. Bluesen utviklet seg først på bygda i Mississippi-deltaet og fantes i forskjellige varianter. Senere fikk den en mer fast form og flyttet seg inn i byene. Den mest kjente av disse formene er 12-takters blues.

Bluesmusikken har hatt en enorm påvirkning på annen musikk. Bluesens fokusering på improvisasjon ble overført til blant annet jazz, og danner et av jazzens viktigste elementer. I tillegg har musikere helt siden bluesen oppstod, brukt bluesskalaen. På figuren under kan du høre en bluesskala, og hvordan den kan brukes i andre stilarter enn der den har sitt opphav. Etterpå skal vi utforske bluesens oppbygning, og vi skal se hvordan den dannet grunnlaget for rocken.


Bluesskala

© Vigmostad & Bjørke AS

Bluesskalaen på gitar


Slavenes musikk 2

Disse tonene danner grunnlaget for mange bluesmelodier. Tonene kan både synges og spilles. I både sang og spill på gitar har man mulighet til å «bende» tonene ved å skyve strengene opp eller ned. Dette er ofte med på å gi musikken et enda mer bluesaktig preg.

Ordforklaringer

arbeidssanger: Sanger som slavene sang på bomullsplantasjene, ofte med en fast rytme.

bluesskalaen: En spesiell rekke toner bestående av sju toner, i alt fra gospel til rock.

improvisasjon: Å spille på sparket, uten en plan.

Kompetansemål
  • gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
  • diskutere særtrekk ved rytmisk musikk […] og andre kulturers folkemusikk
  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling […], og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk