Fra svensk skolekantine. Mye mat blir kastet, men restene kildesorteres.
Vi vet at jorda kan gi mat nok til alle, hvis vi behandler den riktig og fordeler ressursene. Men da må vi tenke over forbruket vårt – bruker vi mer enn vi trenger? Og spiser vi smart nok?
Noen vanlige råd:
- Spise mindre kjøtt
- Spise lokal- og sesongbasert mat
- Kast mindre
Vi kan også spise mer økologisk. Du kan lese om økologisk mat her.
Spis mindre (rødt) kjøtt
Kjøttproduksjon krever mye mer ressurser enn produksjon av annen mat. For å produsere kjøttet trengs masse kraftfôr og vann, og disse ressursene kunne mettet flere mennesker enn kjøttet kan.
Dyra vi bruker til kjøttproduksjon, er dessuten forurensende grunnet metangassen de produserer. Det er særlig rødt kjøtt som er lite bærekraftig. Forskerne regner med at oksekjøttproduksjon har fem ganger så høyt klimautslipp som produksjon av for eksempel kylling- og svinekjøtt.
Her er noen tips til lavere kjøttforbruk:
- Mer fisk til middag
- Vegetarmiddag (egg eller bønner istedenfor kjøtt)
- Spise frukt og grønt istedenfor snacks og gatekjøkkenmat
Spiser vi mindre rødt kjøtt, slår vi to fluer i én smekk: Det er både sunnere og mer bærekraftig.
Spis lokal mat
Lokal mat blir også ofte kalt kortreist. Det betyr at vi bruker den maten som er laget nær oss, uten transport som slipper ut masse klimagasser.
Når vi handler lokalt, tar vi også vare på jordbruket i området vi er fra. For eksempel kan vi kjøpe norsk frukt om høsten istedenfor epler fra store utenlandske plantasjer. Da tar vi bedre vare på det mangfoldet av planter og dyr som jorda trenger.
I Norge har vi veldig lite dyrkbar jord og kaldt klima. Derfor er det ikke mulig å produsere all maten vi trenger selv – vi er nødt til å importere. Men vi kan bli flinkere til å tenke mest mulig kortreist. For eksempel:
- Lokale råvarer: poteter istedenfor ris, norsk kylling istedenfor burger fra Brasil
- Sesongvarer: jordbær i sesongen, norske epler om høsten, kål, blomkål
- Plukke sopp og skogsbær
- Bruke mye rotgrønnsaker (de dyrkes i Norge og tåler lagring)
Bondens marked
Mange steder dukker «Bondens marked» opp innimellom og tilbyr produkter rett fra gården. Her kan vi kjøpe blant annet viltkjøtt (elg, hjort), gårdsprodusert ost og økologisk kjøtt. Inntekten går rett til de små bøndene istedenfor til store butikkjeder.
Kast mindre! Gjenbruk mer!
Vi i den rike delen av verden kaster store mengder mat. Det anslås at hver nordmann kaster ca. 42 kg mat årlig. Tar vi med bedrifter – matindustri, hoteller, restauranter, kantiner – blir tallet nesten dobbelt så høyt.
Mange er redd for at maten er for gammel. Men vi kan ikke bare se på datomerkingen. Lukt og smak på maten også! Det meste holder seg lenger enn datoen tilsier.
Kaster du brød som er litt gammelt? Hva med å ha det i fryseren isteden, og ta opp litt om gangen?
Too good to go
Denne appen skal redusere matsvinn. Her får du tilbud på brukbare varer som er til overs, både fra butikker, bensinstasjoner og restauranter.
Noen går drastisk til verks og blir såkalte søppeldykkere («dumpster divers»). Det vil si at de leter etter spiselig mat de finner i containere. I flere norske byer har dette blitt en trend, med egne nettverk på sosiale medier.
Må vi kaste mat, må vi huske på å resirkulere den. De fleste kommuner har nå innsamling av organisk avfall. Da blir matrestene gjenvunnet til gjødsel og biogass.
Emballasje – plast i havet
Et stort problem med matforbruket vårt er også all emballasjen. Vi kjøper mye som er pakket i porsjonspakker, med mye unødvendig plast og papp. Mye av plasten havner i havet og er skadelig for livet der.
Spar miljøet!
- Husk å pante
- Resirkuler alt, både mat, papir, glass og plast
- Kjøp mat med mindre emballasje
- Lag maten selv, istedenfor å kjøpe ferdigmat
Kompetansemål
- planlegge og bruke egne redskap, teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse
- kritisk vurdere informasjon om matproduksjon og drøfte hvordan forbrukermakt kan påvirke lokal og global matproduksjon
- utforske klimaavtrykket til matvarer og redegjøre for hvordan matvalg og matforbruk kan påvirke miljøet, klimaet og matsikkerhet