-
- © VCG Wilson/Corbis/Getty Images
Batseba (1654) – av den nederlandske maleren Rembrandt. Maleren får fram de runde formene i kvinnekroppen. De sterke kontrastene mellom lys og skygge var typiske for tiden.
-
- © Album/Oronoz/NTB scanpix Pablo Picasso, Les Demoiselles d’Avignon, 1907 © Succession Pablo Picasso / BONO 2017
Pikene fra Avignon (1907) – 250 år senere viser Picasso en helt annen måte å male kvinnekroppen på. I bildet møter vi prostituerte kvinner i et bordell i Barcelona. De harde linjene symboliserer begynnelsen på stilretningen kubismen.
-
- © The Granger Collection/NTB scanpix
Trompeten slik den så ut fram til 1700-tallet, uten ventiler. Trompeten var et begrenset instrument. Det var svært krevende å spille melodier.
-
- © Mr Twister/Shutterstck
Utvikling av ventiler i begynnelsen av 1800-tallet ga instrumentet nye muligheter. Teknologiske framskritt som dette har vært med på å forandre musikken.
Musikk i forandring
Ta først en titt på den nederlandske maleren Rembrandts «Batseba», deretter på Picassos «Les Demoiselles d’Avignon». Hva ser vi? Det første vi legger merke til, er at ansiktene og kroppene hos Picasso er forvrengte og firkantete. Dette er et typisk trekk hos Picasso akkurat rundt begynnelsen av 1900-tallet. Vi kaller denne stilen kubisme etter den geometriske formen kube. Hos Rembrandt derimot ser vi en kvinneskikkelse som er alt annet enn firkantet. Bruken av lys og skygge er også helt forskjellig fra Picasso. Hva kan en slik sammenligning fortelle oss?
Picasso malte de firkantete kroppene i «Les Demoiselles d’Avignon» om lag 250 år etter at Rembrandt hadde malt «Batseba». De er malt i forskjellige tidsperioder, eller epoker, som vi ofte sier – Rembrandt i den epoken vi kaller barokken, mens Picassos maleri regnes som et av de første innenfor modernismen. Hva har så dette med musikk å gjøre? Vel, også musikken forandrer seg med tiden. Dagens ungdom omtaler ofte fjorårets store hits som gamle og utdaterte. Det er et tegn på at musikken utvikler seg, og at publikum stadig ønsker fornyelse. Tenk at hvis musikk kan bli gammel på bare ett år, hvor annerledes var ikke da musikken for 20 år siden? For 100 år siden? For 1000 år siden? Like tydelig som at vi kan se at Picasso og Rembrandt hørte til ulike epoker, kan vi høre at musikk er blitt til ved forskjellige tider. Musikken vi hører på i dag, er svært forskjellig fra musikken for 400 år siden. I musikkhistorien prøver vi å beskrive og begrunne disse forskjellene. Her kan du lese litt om hvorfor musikk har forandret seg opp gjennom tidene.
Kunst eller håndverk?
På den tiden da komponisten Johan Sebastian Bach (1685–1750) levde, ble ikke musikk nødvendigvis sett på som kunst, slik som i dag. Musikken hadde først og fremst en funksjon – den skulle brukes. Som ansatt ved Thomaskirken i Leipzig, Tyskland, leverte Bach ny musikk til alle gudstjenester, hver søndag i en årrekke. Slik sett var komponister og musikere leverandører av håndverk – nesten på samme måte som snekkere. Komponister jobbet ofte som ansatte ved kirker og hoff, og leverte musikk på bestilling. Det var først på Beethovens tid at komponister jobbet uavhengig og fikk utfolde seg fritt. Det var også på den tiden man i vestlig kultur begynte å se på musikk som en kunstform.
Teknologiske framskritt
Så å si alle instrumenter har gjennomgått teknologiske forbedringer som gir utøveren større frihet på instrumentet. På Bachs tid var trompetene uten ventiler. Trompeten hadde derfor ikke alle toner tilgjengelig på samme måte som andre instrumenter. En melodi som var enkel å spille på for eksempel fløyte, kunne derfor være svært krevende på trompet. Musikeren måtte spille i et høyt toneleie – noe som krevde ekstremt god kontroll. Denne måten å spille trompet på døde etter hvert ut, hovedsakelig fordi musikken i tiden etter Bach var enklere skrevet – melodien ble ofte ikke spilt av alle instrumentene. Det var ikke før på 1800-tallet at trompeten fikk ventiler. Da ble den igjen brukt som melodiinstrument – nå med enda flere muligheter.
Teknologi har også gitt oss nye instrumenter. Pianoet slik vi kjenner det i dag, ble faktisk til på 1800-tallet, selv om det er basert på tidligere tasteinstrumenter. Teknologien har også forandret musikken i moderne tid. Blant annet har det vokst fram elektroniske musikkinstrumenter som preger det meste av musikken i dagens hitlister. Du kan lese mer om dette her.
Musikk som protestform
I 1960-årene i USA var musikken et samlende element i hippiebevegelsen. Dette var en stor gruppe mennesker som protesterte mot det etablerte samfunnet – alt fra kjønnsroller og religion til Vestens deltakelse i for eksempel Vietnamkrigen. I sangen «Masters of War» retter visesangeren Bob Dylan kritikk mot verdens ledere. Han forteller at det aldri er noen som vinner i krig:
Like Judas of old
You lie and deceive
A world war can be won
You want me to believe
(«Masters of War» – Bob Dylan)
Krig og konflikter har satt sitt preg på hele samfunnet vårt, også musikken. For å kunne forstå musikkhistorien må vi ofte se den i sammenheng med samfunnet rundt. For å vise hvor viktig det er å se musikken i kontekst, kan vi for eksempel høre på gitaristen Jimi Hendrixʼ versjon av den amerikanske nasjonalsangen «Star Spangled Banner». Ved første gjennomlytting vil mange tenke at det bare er en hyllest til fedrelandet – en fri tolkning med bruk av elgitareffekter. Men tatt i betraktning at det er framført i Woodstock i 1969, festivalen som omtales som høydepunktet for hippiebevegelsen, er det nærliggende å tro at gitareffektene var Hendrixʼ måte å illustrere på dalende amerikanske bomber og skrikene til alle ofrene av den 19 år lange Vietnamkrigen.
Å skrive om musikk
I denne teksten har du lest om hva som kan være med på å prege musikkens utvikling. Det finnes utallige informasjonskilder om musikk både på internett og i bøker. Det kan dreie seg om musikk både i dag og tidligere. En god måte å lære mer om dette på er å skrive selv, basert på gode kilder. I modulen «Å skrive om musikk» kan du lære hvordan du selv kan utforske valgfrie temaer ved å skrive fagartikler.
Ordforklaringer
utøveren: Den som spiller musikken.
ventiler: «Knapper» som hjelper deg til å justere tonehøyden.
kontekst: Sammenheng, det som er rundt.
illustrere: Vise.
Kompetansemål
- reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
- utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
- utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer