Med fengende toner og like dansebevegelser har de fått millioner av ungjenter til å hyle i ekstase verden over. Hva er det som er spesielt med boyband, egentlig? I denne teksten skal vi utforske hvor boyband stammer fra, og hva som kjennetegner dem.
I modulen «Rockens historie» kan du lese hvordan The Beatles, en gruppe bestående av fire kjekke unge gutter, samlet seg for å spille rockemusikk som heltene sine i USA. Etter hvert ble de verdenskjente, og populariteten deres minner på mange måter om den andre gutteband som Backstreet Boys og One Direction har hatt senere. Likevel er det noen vesentlige forskjeller som gjør at man som regel ikke regner The Beatles som et tradisjonelt boyband.
Slik vi bruker ordet boyband i dag, refereres det ofte til en guttegruppe, som oftest satt sammen av et plateselskap for å oppnå kommersiell suksess. Dessuten er det vanlig at alle i bandet synger, ofte samtidig som de danser. Gruppemedlemmene velges derfor ikke bare basert på det rent musikalske, men også etter hvor flinke de er til å danse, og hvordan de ser ut. Som mange andre popartister får disse bandene låter skrevet for dem av profesjonelle låtskrivere – skreddersydd for imaget de har valgt at bandet skal ha.
Mange trekker fram The Jackson 5, bandet til Michael Jackson og hans brødre, som et av de første boybandene. Selv om de i utgangspunktet ikke var satt sammen fra forskjellige hold (de var alle i familie), har de på mange måter etablert standarden for boyband, ved at alle synger og danser. Dessuten var de tett styrt av plateselskapet, som opplevde stor suksess med bandet. Det var likevel spesielt fra 1990-årene at boyband tok av. New Kids on the Block, East 17 og Take That var noen av de første – deretter dukket boyband opp i alle kriker og kroker.
I 1992 ville musikkprodusent og forretningsmann Lou Pearlman finne medlemmer til et boyband, som han ønsket å lede til suksess uten selv å være medlem. Første steg var å sette inn en annonse i avisen. Etter omfattende auditioner satt han igjen med fem kjekke unge menn, som til slutt dannet Backstreet Boys, bandet som etter hvert skulle vise seg å bli det mestselgende boybandet gjennom tidene. De er kjente for hits som «Everybody» og «As long as you love me». Historien til Backstreet Boys er ikke unik. Siden begynnelsen av 1990-årene er det mange som har prøvd å skape suksess på den måten, og selv om noen har lyktes, har majoriteten ikke gjort det.
Det er som nevnt ikke bare musikken som har vært sentral når det gjelder boyband. For å forstå boyband som forretning kan man se på mengden fanutstyr som har blitt solgt: gensere, klistremerker, plakater og smykker – ofte kalt merchandise. Dette presset fra plateselskapene for å tjene penger har i mange tilfeller ført til at band har blitt oppløst. I mange tilfeller har de mest populære av medlemmene oppnådd suksess gjennom egen solokarriere. De mest kjente av disse er Robbie Williams fra Take That, Justin Timberlake fra ‘N Sync og Ronan Keating fra Boyzone.
Man kan lure på hvorfor vi ikke hører om girlband like ofte. I 1960- og 70-årene var det vanlig med såkalte girl groups, satt sammen på samme måte som boybandene over. Begrepet har likevel ikke vært så vanlig i moderne tid, i hvert fall ikke som sjangerbeskrivelse. I 1990-årene var Spice Girls populære, og i nyere tid har vi sett grupper som The Pussycat Dolls og Fifth Harmony. Med girlband og girl groups mener man i dag ofte grupper bestående av jenter, uavhengig av hva slags musikk de spiller. Et girlband kan med andre ord være et rent rockeband. Ordet boyband, på den andre siden, er mer etablert som fast sjanger. Her forventer vi sukkersøt sang og synkron dans. For eksempel ville ingen ha kalt det kjente rockebandet Foo Fighters for et boyband kun fordi de består av menn.
Ordforklaringer
kommersiell: Forretningsmessig, for å tjene penger.
image: Måten de blir sett på, for eksempel snille, uskyldige, lekne o.l.
audition: Opptaksprøve.
majoritet: De fleste.
solokarriere: Karriere som artist alene, uten andre.
synkron dans: Dans der alle gjør de samme bevegelsene.
Kompetansemål
- reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
- utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
- utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer